Hvis jeg skriver at læreren er en dust – blir det sant, er jeg en dust, er leseren en dust eller...
Hva skal til for at det er sant, hvordan VET man? Hvordan kan man vite, hvordan finner man ut slikt? Selvfølgelig er det litt sant, alle voksne er dustete og lærere er voksne, altså er de duster, men likevel... Ingen kan vite at det de leser eller ser er sant. Hverken i avisen, på Internett eller på nyhetene. Vi er alle veldig flinke til å legge litt på sannheten. Det er bare menneskelig, og dermed gjør alle som sitter og lager en sak det også. Fakta på bånn er vel i grunn ganske rett, men det er mye som blir blåst opp, og jo lenger vekk fra den egentlige kilden det kommer, jo mer blir lagt på. Men selvfølgelig er jo noe av det rein løgn også. Det er veldig lett og bare legge inn en sak på en side, og folk som leser det går rett på. Internett er på en måte 1. april hele året. Du vet aldri når du blir lurt, eller når det folk sier til deg faktisk er sant. Men alle syns jo ikke Internett er like skummelt som 1. april, vertfall ikke jeg.
Hva skal til for at det er sant, hvordan VET man? Hvordan kan man vite, hvordan finner man ut slikt? Selvfølgelig er det litt sant, alle voksne er dustete og lærere er voksne, altså er de duster, men likevel... Ingen kan vite at det de leser eller ser er sant. Hverken i avisen, på Internett eller på nyhetene. Vi er alle veldig flinke til å legge litt på sannheten. Det er bare menneskelig, og dermed gjør alle som sitter og lager en sak det også. Fakta på bånn er vel i grunn ganske rett, men det er mye som blir blåst opp, og jo lenger vekk fra den egentlige kilden det kommer, jo mer blir lagt på. Men selvfølgelig er jo noe av det rein løgn også. Det er veldig lett og bare legge inn en sak på en side, og folk som leser det går rett på. Internett er på en måte 1. april hele året. Du vet aldri når du blir lurt, eller når det folk sier til deg faktisk er sant. Men alle syns jo ikke Internett er like skummelt som 1. april, vertfall ikke jeg.
Jeg tror både du og jeg har gått rett på en sak som bare er tull. Det er ingen man kan stole på, og er saken troverdig nok, og kommer fra en troverdig kilde, biter vi på. Vi er lagd sånn. Vi er naive av natur, i vertfall noen av oss. Men når skal vi lære da? At man nesten ikke kan stole på noen. Eller, noen må man jo kunne stole på, ellers blir man helt alene i den store verden. Men hvem kan man stole på da? Det er ikke lett det der, det med å skjønne hvem som man kan stole på og hvem som bare tuller. Jeg tror man rett og slett skal gå rundt på nettet med sunn fornuft, og høre på magefølelsen sin. Den har tross alt rett nesten hele tiden.
For å bare ha noen eksempler med i bildet kan jeg jo nevne et bilde av en hest(jeg velger og ikke legge ut bilde på grunn av opphavsretten). Den var veldig tynn, og hadde det tydelig ikke bra. Den hadde ikke noe utstyr på deg, og kunne vært en hest som bodde hos en gammel mann og var hobby hest, stått i en kjent stall eller bare blitt glemt. Likevel var det noen som klarte og få det til at det var en spesiell gren innen hestesporten som var årsak. Bare for og understreke sitt hat mot den sporten brukte de det bildet. Men de aner jo ikke om det er en sånn hest, eller bare en litt sliten gammel hest. Og jeg har ikke peiling på hvor mange som gikk på! Og fortsatt tror det. Kan godt hende den som la det ut tror det også, men likevel, det er ikke tilfelle. Det er absolutt ingen bevis. Hadde den hatt på sal, så kanskje jeg hadde trodd mer på det, men det var ikke tilfelle. Etter den hendelsen har jeg lært og være kritisk. Jeg tror på det som har bildebevis. Og bilde skal være et bra bevis, ikke bare et bilde fra Google som er tatt ut av en annen sammenheng. 

1 kommentar:
Veldig bra skrevet! Det er sant at man ikke burde tru på alt.. Noen er svindlere ;O
Legg inn en kommentar